Det har vært ett spesielt døgn, ett døgn fylt med spenning, slit, og vurdering på hva man skal gjøre! Natt til i dag, ved 1-tiden skulle jeg gå og legge meg, og oppdager at Pia tydelig hadde begynt sin fødsel. Jeg bar henne ut av soverommet og inn på valperommet, hvor vi rigget oss til hun og jeg. Jeg med utstyr til fødsel (peang, saks, håndklær og vekt.) I tillegg en kanne nykokt kaffe, en bok, en stol og kald Pepsi Max 🙂 Så var det og vente da, jeg regnet med en oppblokkingstid på 6-8 timer, deretter en valp hver halve time til det var over. Sånn har det nemlig vært ved Pias tidligere fødsler. Men timene gikk, Pia er annerledes denne gangen, hun peser og styrer ett par timer, kaster opp, og hviler en times tid, før det hele gjentar seg….. Men jeg tenker at alle fødsler ikke er like, så jeg ser det an. Men natten går, og når klokken blir 11-12 i dag formiddag ringer jeg veterinær. Der blir vi enige om at jeg skal komme oppover, så jeg putter Pia i bilen, tar med ett ekstra bur/reisekasse, tepper etc. og drar avgårde.
Vel fremme får Pia akupunktur og medisiner, men uten fremgang og vi bestemmer oss etterhvert for keisersnitt. Alt blir gjort i stand og etterhvert kommer Jonna ut med første valp, en liten jente, livlig og fin. Etter en liten stund kommer det to til, dette også jenter, trenger litt mer stimulans men puster fint og med litt ekstra stimulans kommer de seg fint! Jeg spør om det er fler og får ja til svar – en til! Jeg venter spent og så kommer Jonna med han, han har hjerteaksjon men klarer ikke å få igang pusten. Der og da starter prosjekt «få valpen til å puste selv»! Jonna jobber og jobber, valpen puster ikke men hjertet slår…. Jeg overtar, puster og gnir, blåser på han, gnir igjen, han trekker pusten såvidt en gang i blant, men puster fortsatt ikke. Jonna overtar igjen – ser på meg og sier: «Vi kan jo ikke gi opp så lenge hjertet slår!!?!» Så vi fortsetter, men har vel ikke noe tro på at dette skal gå! Men lillegutt er en Fighter av dimensjoner ❤ ❤ 🙂 Signe er i mellomtiden blitt ferdig med Pia, som blir lagt for å komme seg av narkosen, Jonna overtar stell og pass av Pia og Signe overtar jobben med Lillegutt. Setter nåler, gir medisiner, slynger og gnir! Og underet som vi ikke turte å håpe på skjer: Etter nesten 2 timers intens jobb starter han å puste selv, begynner å bevege bena, hodet, puster bra – ja blir sterkere og sterkere for hvert minutt som går. Og så – det første lille pipet!! Kan det være mulig??? Har det skjedd det som vi nesten ikke turte å håpe på noen av oss?? Joda – vår lille FIGHTER (ja det blir navnet hans) blir sterkere og sterkere, og er snart klar for å starte veien fram til første pupp 🙂 🙂 HVILKEN OPPLEVELSE!!!
Tusen tusen takk Signe og Jonna, for jobben med Pia og ikke minst for jobben med lille Fighter!! For at dere aldri ga opp, for at en valpekjøper som har ventet tålmodig i flere måneder snart skal få sin drøm oppfyllt, dere er verdt deres vekt i gull!!! Jeg er så takknemlig for jobben dere gjorde i dag, og for gleden vi delte da alt gikk bra!

Her en litt sliten og sår Pia med lille Fighter for første gang sammen med mammaen sin!

Og her er hele gjengen, ca. 2 timer gamle!
Ja dette har i sannhet vært ett spesielt døgn! Pia var tydelig glad for å komme hjem. Hun tok en liten runde rundt i hagen før hun forsvant inn og rett opp i valpekassa. Hvor er de?? Jada Pia, de kommer nå! Valpene hadde sitt eget lille bur, og ble raskt lagt i valpekassa. Pia var raskt på plass, og hadde opptelling. Og siden har hun ikke vært ute av kassa. Hun er blitt MAMMA igjen ja, ingen tvil om det! Hun vil helst være i fred, valpene finner fram til maten nå og alt er bare fryd og fred i den lille familien 🙂
Jo, i sannhet ett spesielt døgn som jeg nok ikke vil glemme med det første!
Så nå er jeg glad og takknemlig for at alt er i orden, og håper at dette varer ved de neste 3-4 dagene også. Helt sikker kan man jo ikke være, men det ser jo unektelig veldig bra ut nå.
Nøyaktig vekt kommer i morgen, men alle valpene veide over 200 gram, så de er store og fine!!
Vi snakkes mer i morgen!